• Instagram Social Icon
  • Facebook Social Icon
  • Vimeo Social Icon

© 2017 by BIRKEBEINERSPELET. 

HISTORIEN

den historiske bakgrunnen

det er norge 1205...

 

I året 1205, da handlingen i Birkebeiner­spelet finner sted, er det borgerkrig i Norge. På den ene siden står birkebein­erne, en gruppe opprørere som med Kong Sverre Sigurdsson klarte å ta makten i landet. Men de fikk aldri full kontroll, og mot dem sto baglerne, en politisk gruppering med støtte fra kirken og fra Danmark. Kong Sverre ville at kirken og dens embedsmenn og eiendommer skulle være underlagt kongemakten, mens kirken ønsket å være selvstyrt, med makt over kongen og bånd til Europa og til paven i Roma. Det gikk så langt at den norske biskopen lyste Sverre i bann, med velsignelse fra pave Innocens III.

På 1200-tallet begynte det også å bli slutt på vikingtoktene, og for det norske aristokratiet ble det viktig å sikre seg nærhet til kongemakten – kongen kunne dele ut jord og embeder og dermed gi stormennene rikdom og innflytelse. Ulike grupperinger støttet derfor hver sine kongsemner, som alle på hver sin måte hadde krav på kongemakten.

Da Kong Sverre døde, overtok hans sønn Håkon Sverresson tronen, men han døde etter kort tid, angivelig forgiftet av sin stemor, Kong Sverres enke Margareta. Håkon hadde ingen ektefødte etterkommere, og birkebeinerne valgte seg en adelsmann til konge – men det samme gjorde baglerne, og krav sto mot krav. Birkebeinernes valgte konge Inge Bårdsson nedkjempet baglerne, som flyktet til Danmark i 1205, men våren etter var de tilbake, og striden fortsatte.

 

Håkon Håkonsson ble født i 1204 som uekte sønn av Håkon Sverresson. Etter å ha holdt gutten gjemt på gården Folkenborg i Østfold i nesten to år, ville hans mor Inga fra Varteig og hennes støttespillere smugle ham ut og ta ham med til Nidaros, for å kreve Norges trone for birkebeinerne. Og det er her vår fortelling begynner…

 

Birkebeinere: Birkebeinerne fikk navn etter bjørkeneveren de brukte til sko – de var opprinnelig fattige opprørere som livnærte seg av plyndring.

 

Baglere: Ordet “bagler” kommer av det norrøne bagall, som igjen er avledet av det latinske bacalum, som betyr bispestav.